Skip to end of metadata
Go to start of metadata

Sist oppdatert i 2012

NavnInformasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten
Beskrivelse

En overordnet informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten

StatusAnbefalt av Nasjonal IKT Fagforum for arkitektur - Sist oppdatert i 2012

Om modellen

Informasjonsmodellen er utarbeidet som en del av Tiltak 12 og Tiltak 42. For en mer utfyllende beskrivelse henvises til disse rapportene.

Informasjonsmodellen viser informasjonselementer og konsepter i spesialisthelsetjenesten og hvordan disse forholder seg til hverandre. Den er utarbeidet på overordnet nivå og dekker alle elementer som har betydning for de kliniske tjenestene og informasjon som disse benytter seg av. Det vil også si at en har definert inn informasjonselementer fra det man ofte betegner administrative systemer inn i denne modellen. Overordnet informasjonsmodell er beskrevet som et kart (en ER-modell) med en tekstlig beskrivelse. De viktigste egenskapene til hvert informasjonselement er beskrevet nedenfor. En oversikt finnes i tillegg i Sentrale begreper i informasjonsmodellen.

Den overordnede informasjonsmodellen til spesialisthelsetjenesten er vist i figuren under:

 Se utgaven fra Tiltak 12 her

Overordnet informasjonsmodell fra Tiltak 12 (original)

 Forklaring til notasjon og fargekoder brukt i figuren

Entiteter med ruter og stiplet linje rundt boksen er kopi-entiteter. Dette er gjort for å unngå for mange kryssende relasjoner.

Fargekodingen som er brukt er gjort for å øke lesbarheten av modellen.

  • Entiteter med lyseblå farge er rollerelaterte entiteter som person og organisasjoner med nært tilhørende entiteter. 
  • Entiteter med grå/gul farge omhandler helseproblemet til pasienten. 
  • Entiteter med grønn farge viser tjenester som ytes som hjelp for helseproblemet.

For flere av entitetene eller konsepter som ønskes tydeliggjort er det utarbeidet sub-modeller for å vise detaljer og for å presisere entiteter/begreper. 

Beskrivelse av overordnet informasjonsmodell

En helseleveranse eller helsetjeneste begynner vanligvis med årsakene/hendelsene til at personen trenger helsehjelp, enten det er for forebyggende behandlinger eller det er behandling for helseproblemer som oppstår. Personer er involvert i hendelser som medfører helseproblemer som de trenger behandling for. De trenger da å få satt opp timer/avtaler med helseforetak som tilbyr helsehjelp for problemene de har.

Aktørstrukturen

En Aktør (Person) blir en AktørRolle (Pasient) når en Hendelse oppstår som resulterer i et eller flere Helseproblemer. Hendelser som ikke medfører helseproblemer hos en pasient er ikke medtatt i modellen.

Spesialisering av aktør

I spesialisthelsetjenesten er det behov for informasjon om personer og organisasjoner som de interagerer med. Aktør er en entitet som inneholder informasjon om Person og Organisasjon. Dette er juridisk informasjon som allerede finnes i folkeregisteret om Person og i enhetsregisteret i Brønnøysund for Organisasjon. Eksempler på informasjon som lagres er navn, organisasjonsnummer, fødselsnummer eller d-nummer, postadresser, elektroniske adresser og telefonnummer. Dette er felles grunndata som spesialisthelsetjenesten må ha tilgang til.

 

Submodell for aktør-roller

Aktørstruktur er en entitet som gir muligheten til å modellere faste strukturer for aktører, for eksempel organisasjonsstruktur for et foretak. En aktørstruktur er relativt stabil over tid. De to relasjonene til Aktør, ”Forelder” og ”Barn”, viser til aktører som eksisterer direkte over og under en annen aktør i et hierarki. Ved hjelp av en slik mekanisme vil man for eksempel kunne beskrive et slektstre i en familie med alle personer korrekt innplassert i forhold til hverandre. Slektstre er spesielt viktig i forbindelse med medisinsk genetikk.

 

En og samme person (eller organisasjon) som Aktør kan ha flere relasjoner i Helse-Norge og inneha flere roller (for eksempel være både pasient og pårørende). Innføringen av rollebegrepet AktørRolle gjør det mulig å definere aktøren én gang selv om denne benyttes i mange sammenhenger.

Personer og organisasjoner

Typiske AktørRoller for en person vil være: pasient, pårørende, omsorgsperson, blodgiver, ansatt, utførende behandler og behandlingsansvarlig. Dette muliggjør også at forskjellig informasjon kan lagres for forskjellige formål. For å tydeliggjøre hvilken AktørRolle som en relasjon gjelder er rollen benyttet i relasjoner i hovedmodellen.

Når man er en pasient (AktørRolle) i Helse-Norge og et forløp strekker seg på tvers av foretak og nivå (samhandling med primærhelsetjenesten) er man avhengig av unikt å kunne identifisere en pasient (AktørRolle) med en unik pasientID.

Identifikatoren skal være en unik og felles ID og kunne benyttes på tvers av datasystemer i helsesektoren i Norge (alle helseinstitusjoner i Norge, også private og innen primærhelsetjenesten). Identifikatoren for person skal i helsesektoren benyttes til entydig kobling av informasjon om en og samme person på tvers av disse datasystemene.

Til pasientID kan det knyttes ulike andre kjente identifikatorer som for eksempel fødselsnummer, identifikator fra annen sektor, hjelpenummer og d-nummer.

Det vil oppstå tilfeller hvor pasienten allerede har en pasientID, men for eksempel er bevisstløs og man ikke klarer umiddelbart å identifisere pasienten. Da vil man opprette en ny pasientID som enten knyttes til den allerede eksisterende i ettertid, eller man bytter til den eksisterende når identiteten blir kjent.

Typiske roller for en Organisasjon er: Arbeidsgiver, leverandør, kunde og utførende enhet.

AktørRolleRelasjon

Entiteten AktørRolleRelasjon beskriver et forhold mellom to aktører i gitte roller, for eksempel kontaktperson for en organisasjon, pasient på en enhet, ansvarlig behandler for en pasient, pårørende til en pasient, arbeidsforhold mellom helseforetak og helsepersonell, arbeidsgiver til pasient, arbeidskontor til pasient, sosialkontor til pasient osv. En slik mekanisme betegnes ofte som en nettverksrelasjon. Merk at relasjonene mellom AktørRolleRelasjon og AktørRolle ikke er navngitt, dette fordi forholdet mellom de to aktørene vil kunne variere.

Kontaktmekanisme

Kontaktmekanisme beskriver en kontaktkanal for en Aktør. Dette kan være fysisk adresse, elektronisk adresse (e-post eller url), HER’id eller telefonnummer. En Aktør kan ha mange Kontaktmekanismer per AktørRolle. Eksempelvis vil en lege kunne inneha stilling på to sykehus og ha ulike Kontaktmekanismer pr. stilling.

Kompetanse

Kompetanse er relatert mot Aktør for den kompetanse som er varig og gjelder formell kompetanse, godkjenninger, lisenser med mer både for personer og foretak. Kompetanse har også en relasjon mot AktørRolle som gjelder de kravene til kompetanse som akkurat den AktørRollen krever.

Helseproblem/forløp

Helseproblem/Forløp er tidsperiode hvor pasienten får helsehjelp (Helsebevarende, forebyggende, undersøkende/diagnostiserende, behandlende, rehabilitere/habilitere og pleie/omsorg) ved flere helseinstitusjoner for ett og samme helseproblem. Helseproblem/ Forløp beskriver fysiske karakteristika på pasienten ved opprettelse av forløpet og kontinuerlig oppdatering under forløpet.

Også Tjenester utført hos primærhelsetjenesten kan samles under samme Helseproblem/Forløp og være med på å gi komplett oversikt over forløp for en pasient for eksempel i en fremtidig forløpsjournal. Det vil være helt nødvendig med en tjeneste for nasjonal tildeling av identifikasjon av et forløp (forløpsID) for å få dette til. Alle aktører som helseforetak, private sykehus og primærhelsetjenesten må benytte seg av denne tjenesten.

Helseproblem er knyttet mot Tilstand som pasienten har, og de Symptom som pasienten beskriver og de Tegn som observeres av helsepersonell hos pasienten. Symptom/Tegn kan relateres til Diagnose siden de er med på å bygge opp under diagnosen. En eller flere Tjeneste/Tiltak som er utført for pasienten er knyttet til Helseproblem.

Hendelse

Hendelse er ikke påkrevd siden et Helseproblem kan oppstå over tid uten å være knyttet til en bestemt Hendelse. Det er derfor mulig med en direkte relasjon mellom AktørRolle (Pasient) og Helseproblem.

Hendelse kan benyttes både innenfor akutt helsehjelp og innenfor elektiv helsehjelp, men vil være mest vanlig ved øyeblikkelig hjelp. En god beskrivelse av bakgrunnen for helseproblemet vil være til stor hjelp for å kunne komme raskt frem til korrekt Diagnose. Beskrivelse av Hendelse vil også være til nytte for politi/påtalemyndighet dersom det er snakk om en straffbar handling som for eksempel voldtekt, skyting eller påkjørsel av kjøretøy.

Anmodning

For elektiv helsehjelp er det vanlig med en Anmodning om et TjenesteTilbud ved en AktørRolle (Helseforetak). Anmodning er av typen henvisning, rekvisisjon eller bestilling. En Anmodning er ofte en overføring av mandat eller ansvar for behandling og/eller utredning i forbindelse med type helsehjelp (utredning, utredning+behandling, kun behandling, second opinion) til en pasient.

Anmodning er ikke nødvendig for å få utført tjenester som relasjonen mellom Helseproblem og Anmodning viser. For akutte tilfeller er det ikke påkrevd med en anmodning. På enkelte sykehus utarbeides det akutthenvisninger for akutte tilfeller.

I forbindelse med mottak av en Anmodning vil type Anmodning (henvisning, rekvisisjon eller bestilling) og dato for mottak registreres på anmodningen. Henvisningen vil bli vurdert av for eksempel en overlege eller et legeteam om man har rett til den tjenesten som er anmodet om i henvisningen. Vurderingen som legges til grunn vil registreres på Anmodningen for dokumentasjon. Anmodningen oppdateres med status som: mottatt/ikke vurdert, vurdert, osv. etter hvert som det er endringer/progresjon vedr. anmodningen.

Tjenestetilbudet

For elektive tjenester planlegges tjenestene fra Tjenestetilbudet som det bestemte forløpet krever. Tjenestekatalogen (TjenesteTilbud) har sammensatte standardtjenester for hvert forløp som er med på å bestemme hvor mange og hvilke ressurser som det skal planlegges med. Standardiserte behandlingslinjer dokumenteres i TjenesteTilbud og velges/tilpasses når tjenestene planlegges. De planlagte tjenestene legges inn i en behandlingsplan (Plan) for pasienten i det bestemte Helseproblem/Forløp.

Kontakt

Pasienten har Kontakt med Utførende Enhet (AktørRolle) på grunn av et Helseproblem.
Når så pasienten (AktørRolle) møter opp til en time eller konsultasjon ankomstregistreres pasienten i en Kontakt. For hver ny sammenhengende Kontakt med helsepersonell kan det utføres mange tjenester (Tjeneste/Tiltak) for pasienten.

Kontakt er uavbrutt samhandling mellom pasient og helsepersonell hvor det utføres helsehjelp for pasienten ved en helseinstitusjon.
Eksempler:

  • Samhandlinger mellom pasient og helsepersonell innenfor et opphold (dag/døgnopphold).
  • Behandling som utføres ved konsultasjoner ved en poliklinisk enhet, og som er mindre omfattende enn dagbehandling.
  • Konsultasjon hos lege, seanser under dagbehandling på poliklinikk eller sykehus, mm.

TjenesteTilbud

Tjeneste/Tiltak er en viktig entitet i informasjonsmodellen. Tjeneste/Tiltak representerer instansen (faktisk utførelse) av tjenestene i TjenesteTilbud. Informasjonsmodellen fokuserer i hovedsak på de kliniske tjenestene diagnostikk, behandling, laboratorietjenester og annen medisinsk service, men vil kunne være også andre tjenester som for eksempel FoU.

TjenesteTilbud vil inneholde en katalog over alle tjenestene som et helseforetak kan levere. Det vil være mange ulike hovedtyper av tjenester som utføres i spesialisthelsetjenesten. Eksempler er: Opplæring (Pasienter, pårørende, helsepersonell), Behandlingslogistikk, Service, FoU og Helsetjenester. Figuren under viser et lite utdrag av hvilke tjenester som typisk vil kunne finnes ved et sykehus. 

Tjenestemodell

Helsetjenester knyttet til behandling har vært hovedfokus i arbeidet med informasjonsmodellen.

I lov om pasientrettigheter deles helsetjenestene som skal ytes pasienter inn i følgende typer: Helsebevarende, forebyggende, undersøkende/diagnostiserende, behandlende, rehabilitere/habilitere og pleie/omsorg.

Eksempler på kliniske tjenester er:

Ressurser

I forbindelse med utførelse av Tjeneste/Tiltak kan det benyttes mange ulike ressurser. Informasjon om ressursene er beskrevet i en Ressurskatalog. Ressursene i katalogen kan bestå av andre ressurser og har derfor en selvrelasjon. Ressursene i ressurskatalogen eies av helseforetak.

Noen ressurser er varige/gjenbrukbare som infrastruktur (seng, rom mm.), helsepersonell og medisinsk teknisk utstyr. Andre ressurser er konsumerbare og brukes opp. Eksempler på konsumerbare ressurser er: næringsmidler, medisinsk forbruksmateriell, medikamenter, ikke medisinsk forbruksmateriell (plastkrus, plastgafler…)

Ressurskatalog

Ressurs er instansen (faktisk bruk) av innholdet i Ressurskatalog som Tjeneste/Tiltak benytter seg av. Relasjonen mellom Ressurs og Ressurskatalog viser faktisk bruk av sortimentet.

Alle ressurser befinner seg på en bestemt Lokasjon. En nøyaktig Lokasjon kan beskrives ved selvrelasjonen. For eksempel: GPS-koordinater, postadresse, bygning, rom, reol, hylle og beholder. Også pasienten (AktørRolle) befinner seg på en bestemt Lokasjon til enhver tid. Dette fanges opp i modellen ved en relasjon mellom AktørRolle og Lokasjon.

Ressursplan er planlagt brukte ressurser til utførelse av Tjeneste/Tiltak. Ressursplan har en relasjon gjennom Lokasjon for ressurser tilknyttet en bestemt Lokasjon. Spørringer mot Ressursplan vil gi svar på ledig kapasitet. En spesialisering av Ressursplan er medisineringsplan. En medisineringsplan inneholder planlagt medisinering av en pasient og brukes i de tilfeller hvor behandlingen utføres med medisiner som ressurser.

Prosedyrer

Til Tjeneste/Tiltak vil det kunne anvendes flere prosedyrer (Anvendt prosedyre). Det dokumenteres hvilke faktisk prosedyre man benyttet i utførelse av tjenesten. Prosedyrene som anvendes hentes fra Prosedyrebiblioteket som tilsvarer prosedyrehåndbøker.

I Prosedyre-bibliotek vil det finnes oversikt over hvilke normalverdier/referanseverdier man skal gå ut i fra ved for eksempel analyser av prøver.

Resultat

Resultat

Tjeneste/Tiltak kan gi flere Resultat som er av typen prøvesvar, røntgensvar, prøve(fysisk), bilde/bildeserie, journalnotat, plan for videre tiltak, epikrise og annen dokumentasjon.

De ulike resultatene kan være endelige, midlertidige og endring av tidligere resultater.

Resultatene vil kunne gi en mer nøyaktig Diagnose eller en endret diagnose. En endret Diagnose vil kunne føre til nye Helseproblem/Forløp og endringer i behandlingsplaner for pasienten.

Eksponering

Tjeneste/Tiltak kan også gi en eksponering for stråling eller dose av medikamenter som man over tid ønsker å overvåke. Dette er ivaretatt ved en relasjon mellom Tjeneste/Tiltak og entiteten Eksponering. Eksponering er knyttet mot AktørRolle slik at stråling og doser kan registreres på Pasienter og Helsepersonell. Denne typen informasjon kan vurderes lagt inn som informasjon i en fremtidig Kjernejournal.

Pris/kostnad

Utførte Tjeneste/Tiltak har en faktisk Pris/Kostnad som igjen er knyttet opp mot TjenesteTilbud vha. en relasjon vedr. tariff. Diagnose og prosedyrekoding gjøres ved endt Tjeneste/Tiltak og disse gir sammen med informasjon om oppholdslengde etc. en DRG-kode som er med på å bestemme hvilken inntekt sykehuset får for denne kontakten. Denne gjenfinnes i Pris/Kostnad.

Viktig Opplysning

I forbindelse med Kontakt og de Tjeneste/Tiltak som utføres på en pasient vil legen ha behov for tilgang til viktig varig medisinsk informasjon. Dette er synliggjort i modellen ved at entiteten Viktig Opplysning er knyttet mot pasienten (AktørRolle). Dette er informasjon om: CAVE, Allergi, Implantat, Blodtype, Kronisk lidelse, Funksjonshemming, Reservasjon, Ønske, Behov for tolk, helseproblemer/forløp som pasienten har hatt med mer. Denne typen informasjon er knyttet rett mot pasienten vha. pasientID og må være tilgjengelig på tvers av helseforetak og nivåer innen helsesektoren. Informasjonen legges inn i samtykkebasert Kjernejournal og vedlikeholdes av fastlegen i samråd med pasienten.

I forbindelse med for eksempel psykiatrisk behandling er det mulighet for å benytte tvang støttet av Hjemmel i norsk lov. Det er derfor en valgfri knytning mellom Tjeneste/Tiltak og Hjemmel i modellen. Mer detaljer rundt psykiatri er omtalt under Psykiatri - Submodell hvor det er utarbeidet og beskrevet en submodell som detaljerer ut psykiatridomenet.