Hopp til slutten av metadata
Gå til begynnelsen av metadataene
NavnSjekkliste for arkitekturprinsipper
BeskrivelseEn sjekkliste for å sjekke at valgt arkitektur er i henhold til arkitekturprinsippene.
Fase
  • Konseptfasen
  • Planleggingsfasen  

Hvis du ønsker en sjekkliste i Word-format, så må du gå inn på siden til den aktuelle sjekklisten og velge "Export to Word.." i menyen som dukker opp når du trykker på de tre prikker øverst til høyre. 

Innledning

Arkitekturprinsipper er regler for utarbeidelse av arkitekturen. Gode arkitekturprinsipper er relevante for virksomheten og søker å løse viktige utfordringer (endringsevne er for eksempel relevant for de fleste virksomheter i dag, men ikke for alle). Arkitekturprinsippene er av varig karakter.

Hovedformål med prinsippene er å:

  • peke ut retning slik at gode løsninger kan finnes
  • fungere som evalueringskriterier for foreslåtte løsninger
  • uttrykke verdien av arkitekturen for virksomheten
  • tydeliggjøre implikasjoner av arkitekturen for virksomheten

En positive sideeffekt av prinsippene er at de danner et rammeverk for beslutninger innen porteføljeforvaltning og IT-arkitektur.

Det er et mål at prinsippene skal dekke alle perspektiver ved utforming av løsninger. Prinsippene vil dermed suppleres over tid som en del av arkitekturforvaltningen.

Prinsippene gjelder for hele foretaket eller foretaksgruppen(e) som omfattes av arkitekturen. De skal være med å sikre at målene for arkitekturen nås. Alle prosjekter som endrer systemporteføljen skal verifiseres mot prinsippene og avvik skal behandles. Nødvendige tiltak skal diskuteres og besluttes sammen med arkitekturfunksjonen på ”riktig” nivå.

Sjekkliste

Informasjon om prosjektet

NavnBeskrivelse 
Prosjekt  Fyll ut her
Type prosjekt 

Fase prosjektet er i

 
Berørte arkitekturdomener 
Oppdragsgiver  
Eier 
Prosjektleder  
Kontaktperson og kontaktdetaljer 
Start 
Slutt  
Kort prosjektbeskrivelse 

Sjekkliste

ArkitekturprinsippJa/nei/delvisHvordan støttes prinsippet

1. Helhetlig tilnærming
Behov og endringer må sees i lys av nåsituasjon og planlagt utvikling.

For eksempel skal endring i en prosess sees i sammenheng med tilstøtende prosesser. I tillegg må konsekvenser for bruk av informasjon, applikasjoner og teknologi vurderes.

Interessenter fra relevante fag- og tjenesteområder må delta i prioritering og utvikling av virksomhetens prosesser, tjenester og underliggende IKT-løsninger.

Prosjekter og organisasjoner må være beredt til å gi slipp på egne preferanser dersom det gir en større total nytteverdi.

Nasjonale føringer skal følges.

  

2. Prosessorientering
Virksomhetene skal ha oversikt over sine prosesser og hvordan disse henger sammen. Disse skal dokumenteres på en enhetlig og helhetlig måte som synliggjør informasjonsflyt og avhengigheter til understøttende IKT-løsninger.

Virksomhetene skal arbeide med kontinuerlig prosessforbedring for å optimalisere kvalitet og effektivitet, og forenkle og/eller automatisere samhandling og arbeidsoppgaver. Virksomheten skal sikre at egnede IKT-løsninger benyttes for å forbedre og understøtte prosesser i dag og fremover.

Prosesser skal ha en eier som er ansvarlig for dens ytelse.

Dokumenterte prosesser må legges til grunn for krav til IKT-leverandører for å sikre at disse arbeider aktivt for å utvikle IKT-løsninger som gir optimal støtte til spesialisthelsetjenestens prosesser. 

  

3. Tjenesteorientering
Følgende retningslinjer skal bidra til tjenesteorienterte løsninger:
  • Nye tjenester skal utformes med tanke på gjenbruk og sambruk, og ved enhver endring skal det derfor vurderes hvorvidt eksisterende tjenester kan benyttes direkte eller etter en tilpasning/utvidelse.
  • Prosesser og IKT-løsninger skal være i stand til å betjene alle med sammenfallende behov for en gitt tjeneste. Dette vil være kostnadseffektivt og blant annet bidra til standardisering.
  • Tjenester skal bygges opp som komponenter der tjenestens virkemåte, sett utenfra, kun er kjent gjennom beskrivelse av tjenesten og veldefinerte grensesnitt.
  • Det skal være mulig å endre en tjeneste med minimal innvirkning på andre tjenester (dvs. løs kopling).
  • Ved nyutvikling, videreutvikling og anskaffelser skal gjenbruk/deling av funksjoner vurderes i de ulike IKT-løsningene og bruk av offentlige fellestjenester.

Tjenester kan være virksomhetsinterne, regionale eller nasjonale. Tjenester kan defineres på ulike detaljnivåer, og en tjeneste kan benytte seg av andre tjenester.

  

4. Interoperabilitet
Vi skiller mellom tre ulike former for interoperabilitet: organisatorisk, semantisk og teknisk.

Organisatorisk interoperabilitet er virksomhetenes evne til samhandling, og omfatter organisatoriske enheter innenfor spesialisthelsetjenesten, samt kommunale og private leverandører av helsetjenester.

Organisatorisk interoperabilitet oppnås gjennom samordning av arbeidsprosesser og ved at øvrige organisatoriske forhold tilpasses en mest mulig effektiv samhandling. Dette inkluderer forretningsmodeller og regelverk.

Man skal ha fokus på etablering av eierskap til helhetlige prosesser heller enn IKT-løsninger.

Semantisk interoperabilitet er evne til samhandling basert på felles forståelse av informasjon som utveksles mellom aktører i prosesser og IKT-løsninger. Dette forutsetter felles begreper samt standarder for informasjonsinnhold og kodeverk. Internasjonale standarder skal brukes der de er tilgjengelig. Standardene legger føringer for hvordan både ustrukturert og strukturert informasjon skal registreres, slik at denne informasjonen har samme betydning for ulike aktører i sektoren. Semantisk interoperabilitet omfatter også beskrivelse og forankring av felles begrepsapparat for kommunikasjon mellom mennesker.

En av bærebjelkene i virksomhetsarkitekturen skal være en logisk informasjonsmodell som går på tvers av virksomhetsområder og fagdisipliner for å sikre felles forståelse av begreper og strukturer.

Hvis det avdekkes behov for nye standarder skal dette meldes inn til den aktør som har ansvar for standardisering innenfor det aktuelle området. Felles begrepsapparat for områder der det er behov for felles forståelse, på tvers av fagområder, må etableres og forankres.

Teknisk interoperabilitet er evne til samhandling mellom tekniske løsninger. Dette krever at etablerte tekniske standarder følges. Teknisk interoperabilitet skal ivaretas ved å følge gjeldende referansearkitekturer innenfor sektoren. Referansearkitekturen beskriver tekniske standarder og mekanismer for informasjonsutveksling/‐deling.

  

5. Informasjonssikkerhet
Prinsippet skal følges ved å:
  • verifisere at Norm for informasjonssikkerhet , samt øvrige relevante lover og forskrifter etterleves,
  • sørge for tilgangsmekanismer som gjør at kun personer med tjenstlig behov kan få tilgang til helse‐og personopplysninger,
  • gjennomgå kontrollmekanismene for sikring av pasientinformasjon både med tanke på konfidensialitet, tilgjengelighet, integritet, sporbarhet og kvalitet,
  • verifisere at relevante hendelser vil bli registrert i henhold til gjeldende regelverk
  • kontrollere at identitetshåndteringen, både for brukere internt i en virksomhet, mellom virksomheter og for eksterne brukere, er tilfredsstillende for aktuelle bruksområder.

  

6. Tilgjengelighet
Prinsippet skal følges ved å:
  • sikre at aktørene har tilgang til tjenester ut fra tjenstlig behov,
  • utforme funksjonalitet og informasjon slik at det er mulig å utlevere eller gi tilgang til relevante helseopplysninger hjemlet i lovverket og
  • verifisere at tjenester er robuste, konsekvenser av mangel på tilgjengelighet er vurdert, og tiltak er innarbeidet.

  

7. Brukskvalitet
Prinsippet skal følges ved at
  • etablerte standarder for brukskvalitet følges
  • prinsipper for universell utforming skal følges
  • informasjon registreres én gang, og gjenbrukes deretter

  • brukere slipper flere pålogginger

  • brukere er sentrale ved utforming av behov og krav
  • metoder og prinsipper for brukertesting følges
  • brukergrensesnitt tilpasses brukskonteksten, brukergruppen og oppgaven som skal løses

  

8. Endringsevne
Prinsippet skal følges ved å:
  • utforme løsninger og tjenester med tanke på størst mulig grad av fremtidig fleksibilitet og gjenbruk,
  • sikre organisatorisk endringsevne ved å etablere rutiner og prosedyrer for f.eks. samordnet bruk av kodeverk fra nasjonale felleskomponenter,
  • sikre at løsninger kan skaleres både i antall tjenester, antall tjenestebrukere og informasjonsmengde som skal behandles og
  • identifisere forventede endringer i kapasitetsbehov og planlegge i forhold til disse.

  

9. Informasjonsforvaltning
  • Informasjon forvaltes i henhold til interne og eksterne krav og retningslinjer.
  • Kritiske informasjonsobjekter i virksomheten skal ha en informasjonseier som er ansvarlig for at prinsippene etterleves.
  • Informasjonseier må ha nødvendig myndighet og ressurser til å forvalte informasjonen de er ansvarlige for.
  • Tydelige rutiner for forvaltning av informasjon måetableres